"Sole-\\nnergi vil være den største energikilden og stå for en\\nfemdel av energiforsyningen. Det er lagt til grunn\\nat det meste av globale utslippsreduksjoner fram\\nmot 2030 kan komme fra teknologier som allerede\\ner tilgjengelige i dag, som vind- og solenergi og\\natomkraft." (Energi21, 2022, s. 73)[1].
"I scenarioet kommer to tredeler av den totale\\nenergiforsyningen i 2050 fra vindkraft, solenergi,\\nbioenergi, geotermisk energi og vannkraft. Sole-\\nnergi vil være den største energikilden og stå for en\\nfemdel av energiforsyningen." (Energi21, 2022, s. 74)[2].
"Det internasjonale solenergimarkedet er i sterk vekst, og norske industriaktører innenfor prosessindustrien har eksportambisjoner basert på utviklingen av konkurransedyktige lavutslippsmaterialer ved å utnytte tilgangen på konkurransedyktig fornybar kraft. Hjemmemarkedet er også i vekst og forsknings- og innovasjonsbehov knytter seg blant annet til integrasjon av solenergi i energisystemet. I tillegg er norske aktører involvert i utviklingen av nye løsninger for flytende og bygningsintegrert solkraft." (Energi21, 2022, s. 72)[3].
"En FoUI-satsing på solenergi bidrar til: ... utbygging av konkurransedyktig fornybar kraft- og varmeproduksjon og til å gi forbrukere eierskap over kraft- og varmeproduksjon. ... ytterligere verdiskaping i norsk prosessindustri rettet mot et voksende solmarked som vektlegger lavutslippsmaterialer og til utvikling av nye konsepter som flytende solkraft og bygnings- og infrastrukturingerert solenergi." (Energi21, 2022, s. 75)[4].
"Basert på utviklingen i andre land,\\nteknologiutvikling og fallende kostnader er det\\ngrunnlag for at solkraft vil få en større rolle i\\nNorge. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse\\nanslår NVE at kraftproduksjonen fra solkraft vil\\nøke til 7 TWh i 2040. Teoretisk er potensialet for\\nsolkraft i Norge langt større." (Energi21, 2022, s. 75)[5].
"Satsingsområdet “Integrerte og effektive energi-\\nsystemer” er bærebjelken i samfunnets grønne omstilling. \\nDet har stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, \\nintegrasjon av klimavennlige løsninger og samfunnets \\nverdiskaping samt bærekraftig energiforsyning." (Energi21, 2022, s. 39)[6].
"I tillegg fortsetter kostnadene for klimavennlige energiteknologier som solenergi, vindkraft og batterier å \\nfalle. Omfanget i endringene er også større." (Energi21, 2022, s. 72)[7].
"Norges kraftsystem - en kilde til grønn industribygging. Norge er en energinasjon med gode forutsetninger for verdiskaping innen mange næringsområder. Vårt nasjonale ressursgrunnlag og vår teknologi- og kompetansebase og industrielle erfaring gir gode forutsetninger for å bidra i utviklingen av lavutslippssamfunnet og videreutvikle en lønnsom energinæring med nasjonale og internasjonale markedsmuligheter." (Energi21, 2022, s. 12)[8].
"Teknologien kan bidra til å dekke det voksende kraftbehovet i energiomstillingen og bidra til en sikker og konkurransedyktig kraftforsyning." (Energi21, 2022, s. 6)[9].
"Den teknologiske utviklinga innan solenergi har vore drevet av både forbetringar i materialteknologi og produksjonsprosessar." (Energi21, 2022, s. 74)[10].
"Solkraft og solvarme i energi- og kraftsystemet. Storskala og distribuert produksjon. Drift og vedlikehold knyttet til solenergiproduksjon. Flytende solkraft. Bygningsintegrert solenergi." (Energi21, 2022, s. 75)[11].
"Det internasjonale solenergimarkedet er i sterk vekst, \\nog norske industriaktører innenfor prosessindustrien \\nhar eksportambisjoner basert på utviklingen av \\nlavutslippsmaterialer ved å utnytte tilgangen på \\nkonkurransedyktig fornybar kraft og sirkulære \\nproduksjonsprosesser." (Energi21, 2022, s. 9)[12].
"Bedring av selvforsyningsgraden for solcelleproduks­jon og fornybar kraft vektlegges i økende grad. Flere av medlemslandenes nasjonale gjeninnhentingsplaner som følge av covid-19-pandemien inkluderer støtteordninger for å stimulere installasjon solcellepaneler." (Energi21, 2022, s. 78)[13].
"Solenergi i systemet og digitalisering. Integrasjon av solkraft i kraftsystemet. Fleksibilitets- og lagringsløsninger for solenergi (batterier og termisk). Effekten av termiske energiløsninger på kraftforbruk og energisystemet. Integrasjon av solvarme i prosessindustrien." (Energi21, 2022, s. 76)[14].
"Utvalgte sentrale forsknings- og innovasjonstemaer: Solenergi i systemet og digitalisering – lokale løsninger solkraft og -varme, fleksibilitets- og lagringsløsninger for solenergi og smart styring av solanlegg." (Energi21, 2022, s. 17)[15]."Solenergi vil være den største energikilden og stå for en femdel av energiforsyningen. Det er lagt til grunn at det meste av globale utslippsreduksjoner fram mot 2030 kan komme fra teknologier som allerede er tilgjengelige i dag, som vind- og solenergi og atomkraft." (Energi21, 2022, s. 73)[1].
"I scenarioet kommer to tredeler av den totale energiforsyningen i 2050 fra vindkraft, solenergi, bioenergi, geotermisk energi og vannkraft. Solenergi vil være den største energikilden og stå for en femdel av energiforsyningen." (Energi21, 2022, s. 74)[2].
"Det internasjonale solenergimarkedet er i sterk vekst, og norske industriaktører innenfor prosessindustrien har eksportambisjoner basert på utviklingen av konkurransedyktige lavutslippsmaterialer ved å utnytte tilgangen på konkurransedyktig fornybar kraft. Hjemmemarkedet er også i vekst og forsknings- og innovasjonsbehov knytter seg blant annet til integrasjon av solenergi i energisystemet. I tillegg er norske aktører involvert i utviklingen av nye løsninger for flytende og bygningsintegrert solkraft." (Energi21, 2022, s. 72)[3].
"En FoUI-satsing på solenergi bidrar til: ... utbygging av konkurransedyktig fornybar kraft- og varmeproduksjon og til å gi forbrukere eierskap over kraft- og varmeproduksjon. ... ytterligere verdiskaping i norsk prosessindustri rettet mot et voksende solmarked som vektlegger lavutslippsmaterialer og til utvikling av nye konsepter som flytende solkraft og bygnings- og infrastrukturingerert solenergi." (Energi21, 2022, s. 75)[4].
"Basert på utviklingen i andre land, teknologiutvikling og fallende kostnader er det grunnlag for at solkraft vil få en større rolle i Norge. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår NVE at kraftproduksjonen fra solkraft vil øke til 7 TWh i 2040. Teoretisk er potensialet for solkraft i Norge langt større." (Energi21, 2022, s. 75)[5].
"Satsingsområdet ‘Integrerte og effektive energisystemer’ er bærebjelken i samfunnets grønne omstilling. Det har stor betydning for fremtidig forsyningssikkerhet, integrasjon av klimavennlige løsninger og samfunnets verdiskaping samt bærekraftig energiforsyning." (Energi21, 2022, s. 39)[6].
"I tillegg fortsetter kostnadene for klimavennlige energiteknologier som solenergi, vindkraft og batterier å falle. Omfanget i endringene er også større." (Energi21, 2022, s. 72)[7].
"Norges kraftsystem - en kilde til grønn industribygging. Norge er en energinasjon med gode forutsetninger for verdiskaping innen mange næringsområder. Vårt nasjonale ressursgrunnlag og vår teknologi- og kompetansebase og industrielle erfaring gir gode forutsetninger for å bidra i utviklingen av lavutslippssamfunnet og videreutvikle en lønnsom energinæring med nasjonale og internasjonale markedsmuligheter." (Energi21, 2022, s. 12)[8].