Politikk spelar ein kritisk rolle i utvikling og implementering av solenergi. Norske og internasjonale støtteordningar, som skatteinsentiv og tilskot, har vore essensielle for å auke adopsjonen av solenergiløysingar. Støtteordningar og subsidieordningar har vore avgjerande for å fremje utviklinga av solenergi. Desse tiltaka har bidrege til å gjere solenergi meir konkurransedyktig ved å redusere kostnadene og auke tilgjengelegheita (Energi21, 2022, s. 73). Tiltaka hjelper å forme energimarknadene og handtere overgangen til eit meir berekraftig energisystem. Nasjonale strategiar og forskingsinnsats er avgjerande for å fremje utviklinga av solenergi, spesielt gjennom offentleg-private samarbeid som fremjar investeringar i fornybare teknologiar. innovasjonmodeller som triple helix modellen, der akademia, industri og myndigheiter samarbeider, er sentrale for å akselerere utviklinga av solenergi.
Det er òg viktig å nemne korleis andre land sine politiske initiativ påverkar utviklinga globalt. Til dømes har Kina implementert omfattande støtte- og subsidieordningar for solenergi, noko som har ført til at landet har blitt verdsleiande innan produksjon og installasjon av solcellepanel. EUs Green Deal er eit anna døme på korleis politisk handling kan akselerere omstillinga til fornybar energi gjennom marknadsinsentiv og reguleringar som fremjar grøn teknologi. Ifølgje Hanson et al. (2011) "den teknologiske adopsjonen og utbreiinga ofte følgjer ei S-kurve, der tidlege adoptørar først eksperimenterer med teknologien, før større adopsjon tek stad når fordelane blir breitt erkjent" (s. 39).
Solenergi tilbyr mange fordelar, inkludert lågare energikostnader og reduksjon i avhengigheita av importert energi. Vidare bidrar solenergi til lokal verdiskaping og kan auke energitilgangen i rurale og underutvikla område. For eksempel kan solenergi bety mykje for samfunn som manglar stabil tilgang til elektrisitet, og dermed føre til betra levekår og økonomiske moglegheiter. Energi21 (2022) understrekar korleis slike prosjekt støttar regionane sine mål om å redusere avhengigheita av fossile brensler og fremje grøn vekst.
I tillegg kan lokale solenergiprosjekt skape arbeidsplassar og stimulere til økonomisk vekst i dei aktuelle områda. Dette kan bety mykje for samfunn som manglar stabil tilgang til elektrisitet, og dermed føre til betra levekår og økonomiske moglegheiter. For eksempel har fleire landsbyar i India fått stabil tilgang til elektrisitet gjennom småskala solenergianlegg, noko som har ført til auka økonomisk aktivitet og betre utdanningsmoglegheiter. å selje overskotsstraum til straumnettet kan også gi inntekter til rurale samfunn. Her i Noreg har husholdningar med installert solcellepanel moglegheit til å selje overskotsstraumen til straumnettet. då må ein ikkje betale for nettleie og andre avgifter, og gjer så eit reint sal av straum til straumnettet. Tibber er ein av desse
På den andre sida finst det også utfordringar som må handterast. Større solparkar kan føre til landbrukskonfliktar og visuelle innverknadar som påverkar landskapsestetikken og lokal økologi. Utviklinga av solenergi må ta omsyn til miljøpåverknadar, som bruk av areal og påverknad på natur og dyreliv. Energi21 (2022) belyser at "utviklinga av solenergi må ta omsyn til miljøpåverknadar, som bruk av areal og påverknad på natur og dyreliv" (s. 75). For å sikre brei samfunnsstøtte for nye prosjekt, er det viktig å handtere desse problemstillingane gjennom grundige konsekvensutgreiingar og involvering av lokalsamfunna i planleggingsprosessen.
Solenergi representerer ei tvingande kraft for endring i det etablerte energiregimet. Ved å integrere nye teknologiske løysingar som batterilagring og smartnett, kan solenergi tilby ei meir stabil og påliteleg energikjelde. Dette krev likevel ei betydelig omstrukturering av eksisterande infrastruktur og reguleringar for å tilpasse seg denne nye energiforma. Ifølgje Meld. St. 36 (2022) vil ein auka bruk av fornybare energikjelder som solenergi krevje meir fleksibilitet i kraftsystemet, samt styring av energiforbruk for å balansere variasjonar i energiproduksjon og -forbruk (s. 165).
Utviklinga av solenergi er ein del av ein større transformasjon der nye teknologiar utfordrar og endrar dei etablerte teknologiske regima. Hanson et al. (2011) understrekar at "teknologisk innovasjonssystem (TIS) involverer eit nettverk av aktørar på eit avgrensa teknologiområde som samspelar innanfor ein spesifikk institusjonell infrastruktur med sikte på å skape, spreie og bruke teknologi" (s. 46). Dette systemet inkluderer bedrifter, organisasjonar, nettverk og institusjonar, og spelar ei sentral rolle i overgangen til nye energiformer.
Casestudiar frå ulike land viser korleis omstilling til solenergi kan påverke energi- og samfunnsstrukturane. I California har store investeringar i solenergi, kombinert med batterilagring, betra nettstabiliteten og redusert straumprisar for forbrukarane. Det same kan sjåast i Tyskland, der Energiewende-politikken har ført til ein massiv auke i bruken av fornybar energi, inkludert solkraft, noko som har redusert klimagassutsleppa betydeleg.
Det er viktig å forstå at slike omstillingar ikkje berre handlar om teknologisk innovasjon, men også om store samfunnsmessige og økonomiske endringar. Hanson et al. (2011) argumenterer for at "innovasjonssystem må utviklast for å handtere usikkerheit og dynamikk som følgje av radikale innovasjonar" (s. 55). Dette inneber ei tilpassing av både eksisterande infrastruktur og marknadsreguleringar for å støtte opp under nye teknologiar og gjere overgangen til eit fornybart energiregime mogleg.
Teknologiske framsteg som batterilagring har gjort det mogleg å levere stabil energi heile døgnet, noko som er avgjerande for grøn innovasjon (IEA, 2020, s. 21). Natur krev fleksibilitet og styring av ressursar, dette speglar kraftsystemet. Meld. St. 36 (2022) understrekar behovet for fleksibilitet i kraftsystemet og betre styring av energiforbruk (s. 165). Integrasjon av solenergi krev omstrukturering av infrastruktur. Teknologisk innovasjonssystem (TIS) driv omdreininga til solenergi (Hanson et al., 2011, s. 46). Resirkulering av solpanel og utvikling av sirkulære produksjonsprosessar handterer miljømessige utfordringar (Jørgensen & Tynes Pedersen, 2015, s. 52). Likevel viser naturen kor god kloden er å gjere nytte av solskin. Ved å fange nesten all energien frå ei stjerne, er sola grunn til at mat i det heile tatt veks, og fordi det er ein syklus har kretsløpet ingen byrjing eller slutt - røyrsle er simpelhen transformasjon av solkraft.
Ikkje berre er sola ein gigantisk fusjonsreaktor, men og sjølve livsgrunnlaget vårt. Jorda er eit enormt batteri som lagrar solenergi gjennom fotosyntese, vind og vatn, og driv elektromagnetiske prosessar. Når me grip ei potet, grip me ei pakke av vatn, luft og ljos. Tyktflytande solskinn sendt frå himmelen, og stappa ned i jorda. Ein klump av vatn, luft og ljos, også kjent som energi, stivelse og karbohydrat - som gir oss næring og kraft til å forme framtida.